Gå til bestilling/Check out
Kvarv, Sture: Offentlig planlegging i velferdsstaten
Denne boken, som har tittelen «Offentlig planlegging i velferdsstaten», gjør rede for ulike trekk ved overgangen fra fysisk planlegging til samfunnsplanlegging i det moderne Oslo og Stockholm. Hele 1900-tallet er tidshorisont. ...
Detaljer/Details
Sentale aktører, politisk kontekst, lovgrunnlaget og endringer i de fysiske rammene for planlegging er tematisert. I særlig grad har det vært en ambisjon å bringe inn en fortolkning av endringer i plantenkingen og ikke minst hvilke faktorer som kan forklare endringene. Arkitekturfeltet, planleggingsfeltet og det boligpolitiske feltet er studert i en sammenheng. I tillegg er det forsøkt å analysere og presentere det mangefasetterte rollesettet som planleggerne til enhver tid har vært i besittelse av. Det har vært en sentral ambisjon med prosjektet å nyansere og modifisere flere planteoretiske og planhistoriske bidrag fra både tidligere og nyere planforskning. Det empiriske materialet, som i det vesentlige er hentet fra Riksarkivet og Kommunearkivet i Oslo, er supplert med programmatiske tekster fra norske og svenske arkitektfaglige tidsskrifter.
Kvarv er professor i kulturpolitikk og kulturanalyse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er utdannet dr.ing. og cand.philol. De problemstillinger som Kvarv arbeider med, kan plasseres mellom samfunnsvitenskap og humaniora, ofte med utgangspunkt i «modernitet» som overordnet tema. Hans kompetanseområder er kulturanalyse, kulturpolitikk, samfunnsplanlegging, idrettspolitisk historie, vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode. Noen av hans bøker og fagartikler som kan nevnes her er «The Labour Movement´s Perception of Sports and the Winter Olympics in Oslo in 1952», samt «Vitenskapsteori – tradisjoner, posisjoner og diskusjoner».
Innhold Forord Kapittel 1 Hva er planlegging? 1.1 Innledning 1.2 Planleggerrollen i den norske og svenske velferdsstaten 1.3 Den moderne samfunnsplanleggingens kontekst 1.4 Fysisk planlegging 1.5 Byen – et fysisk planleggingsobjekt 1.6 Oslo som fysisk gjenstandsfelt 1.7 Begrepet «planlegger» 1.8 «Fellesskapets interesser» og «helhetshensynet» 1.9 Planleggeren som politiker og ekspert 1.10 Fysisk planlegging i betydningen «omgivelsesproduksjon» 1.11 Fra tilpasning til aktiv programplanlegging 1.12 «Fremskrittstro» og «saklighet» i positivismens navn 1.13 Forholdet mellom byplanlegging, boligpolitikk og arkitektur 1.14 Oppgaver, legalitet og rolleendring 1.15 Avslutning Kapittel 2 Planleggerrollen i lengdesnitt 2.1 Innledning: Fysisk planlegger som yrke og profesjon 2.2 Begrepet «rolle» 2.3 Rollen som planlegger og planleggerens kontekst 2.4 Felt, kapital og rolle 2.5 Avslutning Kapittel 3 Internasjonal innflytelse, 1920–1930 3.1 Innledning 3.2 Den internasjonale modernismens formative år i arkitektur og fysisk planlegging 3.3 Ingeniørkunst, arkitektur og estetikk 3.4 Arkitektutdanningen 3.5 Engelsk og tysk innflytelse 3.6 Svensk innflytelse 3.7 Hygiene som prosjekt i fysisk planlegging 3.8 Estetikk som tema i det nye planregimet 3.9 Avslutning Kapittel 4 Funksjonalismen etableres i fysisk planlegging, 1930–1940 4.1 Innledning 4.2 Rollen som fysisk planlegger 4.3 Planlegging mellom objektivitet og subjektivitet 4.4 Offentlig styring 4.5 Fagideologiske strømninger 4.6 Stockholmutstillingen og fagtidsskriftene 4.7 Socialistiske arkitekters forening og Mot dag 4.8 Plan-gruppens ideologiske forankring og syn på lederskap 4.9 Den ingeniørfaglige tilnærmingen 4.10 Planfaglig tematisering av samfunnshygiene 4.11 De naturvitenskapelige betraktningsmåtene 4.12 Justering av arkitekt- og planleggerrollen som selvkritikk 4.13 Svensk regionalisme 4.14 Tilløp til tradisjonalistisk renessanse i Norge 4.15 Oppsummering og avslutning Kapittel 5 Krigen – et planleggingshistorisk mellomspill, 1940–1945 Kapittel 6 Velferdsmotivet fysisk planlegging, 1945–1970 6.1 Innledning – en overgang til etterkrigstid 6.2 Etterkrigstidens planleggerrolle formes 6.3 Institusjonaliseringen av boligpolitikk og fysisk planlegging 6.4 Sosialfunksjonalismen og Det norske arbeiderpartiet 6.5 Spørsmålet om utbyggingstomtene 6.6 Sosialdemokratiets estetiske prosjekt 6.7 «Ureint trav» – eksemplet Selvaag 6.8 Sosial ingeniørkunst og «ideologienes død» 6.9 Planleggingskarrieren 6.10 Samfunnsplanleggerne overtar 6.11 Modifisering av funksjonalismen 6.12 Kulturpolitiske tiltak i fysisk planlegging – samfunnshus 6.13 Hygiene på dagsorden igjen 6.14 Arkitektur som «nypaternalisme» og «demokrati» 6.15 Resultater og kritikk 6.16 Det synoptiske idealet står for fall 6.17 Avslutning Kapittel 7 Planlegging i liberaliseringens tidsalder, 1970–2000 7.1 Innledning 7.2 Lokalsamfunnsverdier 7.3 Revisjoner av planlovgivningen 7.4 Liberalisering 7.5 Estetikk på dagsorden 7.6 Postmoderismen – eksemplet Aker brygge 7.7 Den postmoderne by 7.8 Kulturhuskonseptet i «fremtidsbyen Oslo» 7.9 Gentrifisering 7.10 Avslutning Kapittel 8 Oppsummering Kapittel 9 Konklusjoner Biografier Primærkilder 1 Samtidige originaltekster 2 Arkivmateriale 3 Tidsskrifttekster 4 Aviser 5 Intervjuer og korrespondanse Appendix 1: Planhistoriske kilder Appendix 2: Forskningsreferanser Litteratur Personregister Stikkordliste
ISBN 978-82-8390-011-8, 270 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2019, språk: bokmål