Kvarv, Sture: Norsk kulturpolitikk

Både den statlige og den kommunale kulturpolitikken blir behandlet. På det kommunale nivået legges det særlig vekt på de frivillige organisasjonenes rolle fra 1970–tallet og fremover. Politikk handler ikke bare om institusjoner og ulike beslutningsnivåer, men også om enkeltpersoners engasjement og innsats. Derfor er den menneskelige dimensjonen ved norsk kulturpolitikk gitt betydelig oppmerksomhet i denne boken.

Innhold

Forord 5

Innledning 13

1. Hva er kultur? Om kulturbegrepets historie i Norge 15

Innledning 15

Kulturbegrepet og kulturpolitikken 15

Avslutning 20

2. Politikkbegrepet 22

Innledning 22

“Politikk” på kulturfeltet 23

Stortingsmeldinger om kultur 26

“Kulturinstrumentalisme” 28

Ekstrem kulturinstrumentalisme 31

“Bauhaus” – et ideologisk moteksempel 37

Avslutning 38

3. Om ideologibegrepet og kulturpolitiske ideologier 40

Innledning 40

Hva er ideologi? 40

Et økonomisk-politisk paradigmeskifte 43

Har ideologibegrepet overlevd? 45

Noen viktige “kulturpolitiske ideologier” 46

Avslutning 49

4. Norsk kulturpolitikk i “lengdesnitt” – til 1970 52

Innledning 52

“Kulturkamp” – fra venstreengasjement til arbeiderbevegelse 53

Fra klassesolidaritet til samfunnssolidaritet 55

Litteraturspørsmålet 57

Norsk kulturpolitikk 1935–1950 58

“Det kultiverte mennesket” på 1950-tallet 61

Kunstnerpolitikken 63

Rød-grønne populistiske strømninger på 1960-tallet 65

Avslutning 66

5. Norsk kulturpolitikk etter 1970 69

Innledning 69

Det utvidede kulturbegrepet, egenaktivitet og desentralisering

på 1970-tallet 69

Kritikken av det utvidede kulturbegrepet 72

Reformer i lokalforvaltningen generelt på 1970-tallet 73

Et ideologisk stemningsskifte fra 1981 75

Moderne norsk kulturpolitikk i et samfunn i endring 80

Norsk kulturpolitikk i “lengdesnitt” 83

Avslutning 86

6. Mediepolitikken 88

Innledning 88

Mediepolitiske saker 89

Internasjonalisering, privatisering og kommersialisering 90

Offentlig styring og regulering 91

Mål og virkemidler i den nye mediesituasjonen 91

En medievennlig Høyreregjering 92

Den borgerlige kultur- og mediepolitikken 93

Nye kulturpolitiske rammebetingelser 95

Høyre og de ideologiske endringene på 1980-tallet 96

Kommersialisering i en ny mediesituasjon 99

Kringkastingsmonopolet – et uttrykk for “høyrebølgen”? 103

Kultur på fritiden – mediekonsum og organisasjonsdeltakelse 103

Kunstnerisk kvalitet og kulturdeltakelse 105

Avslutning 107

7. Frivillige organisasjoner, idrett og samfunnshus

i norsk etterkrigstid 110

Innledning 110

Fritid – en fagpolitisk rettighet 111

Frivillige organisasjoner 111

Organisasjonene som statens forlengede arm 112

Mellom paternalisme og pragmatisme 113

Kulturmeldinger og frivillige organisasjoner 114

Organisasjonsutvikling og politikk – i takt eller utakt? 115

Eksemplet idretten 117

Legitimering av idrettsorganisasjonene 118

Organisasjonsutviklingen – en forfallshistorie? 120

Samfunnshus – et samarbeidstiltak mellom idretts- og kulturpolitikken 122

Samfunnshus som sosialpolitisk virkemiddel 124

Fra samfunnshus til kulturhus 126

Avslutning 127

8. Kunstnerne og utdanningen av kunstnere 129

Innledning 129

Hvem er kunstner? 129

Kunst- og kunstnerpolitikk   130

Kunstnerbefolkningen som lønnsgruppe 133

Kunstnergeografi 136

Kunstnerutdanning 136

Akademilæring og kunstbegrep 138

Akademistriden på 1990-tallet 139

Mellom departemental forvaltning og kunstnerisk frihet 142

Kunstkorporatisme 143

Kunstnermakt og statlig motmakt 145

Akademistriden i en 90-tallskontekst 146

Autonomisme vs. moralisme 147

Avslutning 149

9. Bibliotekpolitikk 152

Innledning 152

Opptakten til moderne bibliotekvirksomhet i Norge 153

Folkeopplysningstradisjonen og lovverket 155

Gratisprinsippet 157

Stortingsmeldinger og utredninger om bibliotek 159

Organiseringen av bibliotekvesenet 160

Bruk av bibliotektjenester 161

Digitalisering 162

Bibliotekets stilling i Norden 163

Dagens situasjon og fremtiden 164

Avslutning 165

10. Legale virkemidler; kulturloven 167

Innledning 167

Kulturloven 167

Lovbeskyttelse av kulturområdet 169

Legitimering av offentlige kulturbevilgninger 170

Tilhengere og motstandere av allmenn kulturlov 172

Departementets syn på allmenn kulturlov 174

Kulturlov og kommunalt selvstyre 175

Armlengdes-avstand-prinsippet 177

Mulige konsekvenser av allmenn kulturlov 178

Avslutning 179

11. Kulturøkonomi og det kulturelle næringslivet 181

Innledning 181

Kulturøkonomi og økonomiske ringvirkninger 183

Fra industribasert distriktsutbygging til kulturbasert stedsutvikling 184

Kulturnæringer 185

Kultur og arbeidsledighet 187

Kulturnæringer – et storbyfenomen? 188

Samfunnsøkonomiske argumenter for en kulturpolitikk 189

Baumols sykdom 190

Kulturtilbudenes konsentrasjonstendens 191

Opprettholdelse av “smale” kulturgoder 192

Økonomiske ringvirkninger av kultur 192

Kultur og næringsvirksomhet 193

Avslutning 193

12. Kulturpolitikk i et internasjonalt perspektiv 196

Innledning: Om Norden og Skandinavia 196

Svensk kulturpolitikk 197

De siste tyve årenes kulturpolitikk i Sverige 199

Dansk kulturpolitikk 200

Armlengdes-avstand-organ i Danmark 201

Finansieringen av kultur i Danmark 201

Kulturpolitiske endringer og utfordringer 202

Kulturpolitikken i Europa 202

a) Hjelpermodellen 202

b) Mesén–modellen 203

c) Arkitekt-modellen 203

d) Ingeniørmodellen 204

England og Frankrike 204

En alternativ tilnærming til utviklingen av kulturpolitiske modeller 206

Kultursamarbeid og internasjonale samarbeidsavtaler 207

Kulturavtalene 209

Avslutning 210

Avslutning 212

Kultur i velferdssamfunnet 212

Kulturinstitusjoner og fritid – et tilbakeblikk 212

Kulturpolitikkens verdigrunnlag 213

Samfunnsskapte utfordringer for dagens kulturpolitikk 214

Profesjonalisering 215

Privatisering i velferdsstaten 216

Mål- og resultatstyring 217

Kulturpolitikk i et postmoderne samfunn 218

Litteratur 220

Personregister 231

Stikkordregister 234

Forfatterpresentasjon 236