Gunleifsen, Elin: DU som avhengig form

Innholdsfortegnelse

Forord
Kommentarer til de to arbeidene om DU som avhengig form i talemålet i Aust-Agder
  Gammelt og nytt
  Kommentarer til kapitlene
Tabelloversikt

1  Innledning
  1.1  DU brukt som avhengig form
  1.2  Forskningsspørsmål
  1.3  Om språklig endring i målt og virkelig tid (apparent time og real time)
  1.4  Progresjonen i avhandlingen
  1.5  Begrepsavklaring

2  Personlig pronomen i komparativt perspektiv
  2.1  Innledning
  2.2  Personlig pronomen i skandinaviske skriftspråk
  2.3  Paralleller til bruken av DU i Aust-Agder i nederlandsk, fransk og engelsk skriftspråk
  2.4  Personlig pronomen i norske talemål
  2.5  Personlig pronomen i danske talemål
  2.6  Oppsummering

3  Tidligere omtale av DU-formen
  3.1  Innledning
  3.2  Hvor fantes DU-formen ved tusenårsskiftet?
  3.3  Novasjonsområde
  3.4  Språkformens alder
  3.5  Holdninger til DU-formen
  3.6  Tidligere omtale av personlig pronomen i 2. person entall i svenske talemål
  3.7  Oppsummering

4  Metodevalg i gjennomføringen av undersøkelsen(e) om DU
  4.1  Innledning
  4.2  Halliday, situasjonskonteksten og DU
  4.3  Opptak av spontan tale
  4.4  Kvantitative og kvalitative metoder i sosiolingvistikken
  4.5  Rapportert språkbruk
  4.6  Oppsummering

5  Framgangsmåte i undersøkelsene
  5.1  Innledning
  5.2  Ringerunden – en forundersøkelse
  5.3  Informantutvalg i U1 og U2
  5.4  Praktisk gjennomføring av undersøkelsene
  5.5  Spørreskjemaet
  5.6  Oppsummering

6  Egenrapportering om DU-bruk – resultater fra begge undersøkelsene
  6.1  Innledning
  6.2  DU-formens geografiske utbredelse
    6.2.1  Innledning
    6.2.2  Mulig feilrapportering
    6.2.3  Bruker du uttrykk som f.eks. “Kan jeg kjøre med DU?” ?
    6.2.4  Har du inntrykk av at uttrykksmåten er vanlig der du bor?
  6.3  DU-formens alder og novasjonsområde
    6.3.1  Innledning
    6.3.2  Har du alltid brukt slike uttrykk?
    6.3.3  Bruker foreldrene dine uttrykk som f.eks. “Det var koselig å snakke med DU”?
    6.3.4  Har du inntrykk av at eldre mennesker bruker uttrykksmåten?
    6.3.5  DU-formens geografiske opphav – novasjonsområde
  6.4  Oppsummering med hypotesetesting

7  Grammatisk distribusjon av DU – syntaksundersøkelsen
  7.1  Innledning
  7.2  Utvelgelse av syntaktiske funksjoner og eksempelsetninger
    7.2.1  Innledning
    7.2.2  Grammatisk form og syntaktisk funksjon
    7.2.3  Direkte objekt
    7.2.4  Indirekte objekt
    7.2.5  Preposisjonsobjekt
    7.2.6  Predikativ
    7.2.7  Eksempelsetningene
  7.3  Resultater
    7.3.1  Innledning
    7.3.2  Samlet utbredelse av DU som avhengig form i Aust-Agder
    7.3.3  Utbredelsen til språktrekket i fylket – syntaktisk funksjon
    7.3.4  Utvikling av DU i ulike syntaktiske funksjoner hvert av de fire stedene
    7.3.5  Den grammatiske ruta DU-formen har tatt inn i språket
    7.3.6  Samvariasjon mellom geografisk og grammatisk bruk av DU-formen
  7.4  Oppsummering med hypotesetesting

8  Talemålsutvikling i Arendal, Grimstad, Lillesand og Åmli
  8.1  Innledning
  8.2  R-lyd og retroflekser i denne undersøkelsen
    8.2.1  Arendal
    8.2.2  Grimstad
    8.2.3  Lillesand
    8.2.4  Åmli
    8.2.5  Oppsummering
  8.3  Pronomen i 2. person entall i denne undersøkelsen
    8.3.1  Arendal
    8.3.2  Grimstad
    8.3.3  Lillesand
    8.3.4  Åmli
    8.3.5  Oppsummering
  8.4  Samlet om utviklingen i dialektene de fire stedene

9  Holdninger
  9.1  Innledning
  9.2  Voksne menneskers holdninger til formen
    9.2.1  Blir du rettet på eller kommentert hvis du bruker uttrykk som f.eks. “Kan jeg kjøre med DU?”?
  9.3  Prøver du å legge av deg formen eller unngår du den i samtale med enkelte mennesker?
  9.4  Informantenes egne holdninger til DU-formen
    9.4.1  Hva synes du om uttrykksmåten?
    9.4.2  Holdninger blant informanter uten DU-formen
    9.4.3  Kommentarer til resultatene
  9.5  Oppsummering med hypotesetesting

10  DU-formen sett i lys av teorier om talemålsendring
  10.1  Innledning
  10.2  Om å beskrive og forklare språklig endring
  10.3  Drivkrefter i talemålsendringen – indre og ytre faktorer

11  Mulige årsaker til DU-formens opphav og spredning
  11.1  Innledning
  11.2  Mulige årsaker til DU-formens geografiske opphav
  11.3  Mulige årsaker til DU-formens grammatiske opphav
    11.3.1  Innledning
    11.3.2  Frekvens som forklaring
    11.3.3  Kasussammenfall som forklaring
    11.3.4  Torps forklaringsmodell
    11.3.5  Kristoffersens forklaringsmodell
    11.3.6  Kommentarer til forklaringsmodellene til Torp og Kristoffersen
    11.3.7  Forslag til forklaring
  11.4  Plassering av DU-formen i setningen – Torp (2012) og trykkforhold
  11.5  Mulige årsaker til DU-formens grammatiske spredning
  11.6  Mulige årsaker til DU-formens geografiske spredning
    11.6.1  Innledning
    11.6.2  Sosiale innflytelsessfærer
    11.6.3  Endrede samfunnsmessige vilkår
    11.6.4  Endrede oppvekstvilkår
    11.6.5  Prestisje
    11.6.6  Språket som identitetsmarkør
    11.6.7  Avrunding
  11.7  Oppsummering

12  Generelle betraktninger

13  Litteratur

14  Vedlegg

ISBN 978-82-8390-016-3, 313 sider, heftet
Format: 15,5x23 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2019, språk: bokmål