Gå til bestilling/Check out
Øfsti, Audun: Filosofiske forsøk
Om selvkritikk og selvbestemmelse - og tilpasnings ambivalens
Mine forsøk har i stor grad karakter av anstrengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi. ...
Detaljer/Details
Filosofisk dreier det seg her om et sentralt punkt hos Kant, i første avsnitt av «Grundlegung zur Metaphysik der Sitten» (om moralens plass i fornuften), nemlig distinksjonen mellom en (substansiell, innholdsmessig) vilje til gode formål, og på den andre siden det formale krav som konstituerer en god vilje i Kants forstand: den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, eller om man vil, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. På mange hold er man i dag opptatt av å erstatte innholdsmessig ondt med innholdsmessig godt, men mangler forståelse for folkeretten og Kants formale poeng. Dette poenget har Obama neppe fattet, og heller ikke de som deler ut Nobels fredspris.
Innhold
Forord 1 Innhold 7 1. Atferdsteori og psykoanalyse. Noen punkter til en kritikk av atferdsteknologien 9 I. Nominalisme, operasjonalisme, behaviourisme 9 II. Ekskurs om Kant og Hegel 20 III. «Verbal adferd» og «Læring» 23 IV. Fra teori til terapi 30 V. Læring, språk og sannhet 47 VI. Ekskurs om «Saklig tvang» og «Friheten til saken» 57 VII. Praktisk fornuft obsolet? 61 2. Moral og erscheinungswelt hos Kant – en kommentar 75 3. Likhet, frihet, individualitet. Noen grunnleggende kategorier under ulike filosofiske paradigmer. 95 I. Fra ontologi til subjektfilosofi 99 II. Den språkfilosofiske vendingen 116 4. Kunnskap (om) natur og samfunn 135 I. Samfunn, natur og tid 136 II. Forholdet vitenskap (erkjennelse) og praksis. Techné og «Kunnskap er makt» 152 5. Kunnskap (om) natur og samfunn (fortsettelse) 163 III. Sosialkonstruktivistiske og postmodernistiske fallgruber 163 IV. Praxis og dens forhold til «Kunnskap er makt». Selv-beherskelse, autonomi, emansipasjon 177 6. Å begripe politisk frihet. Noen betraktninger 193 Innledning 193 I. Positiv og negativ frihet 196 II. Positiv frihet: selvperfeksjonering eller «volonté générale»? (og den nyliberale avvisning av begge deler) 200 III. Habermas om politisk frihet, demokrati og den lingvistisk-pragmatiske vending 211 Sluttord 221 7. Hva hindrer fred/fredskultur? 223 I. Et kantiansk koordinatsystem, og en fatal innsnevring 223 II. Mål og midler, mandat og ”oppdrag” 231 III. Om idealisme og realisme eller rett vs. effektivitet 240 IV. Om unilateral ”idealisme” vs. multipolar god vilje i kantiansk forstand 249 8. Objektivismen og forholdet til menneskesamfunnet 263 Innledning 263 Nullsumspillet 267 Frihet og lov 268 Frihet – Rasjonalitet – Egeninteresse 269 Positiv og negativ frihet 270 Sartre om serialitet 273 Nok en type ”lover” 277 Makt og vold. Arendt og Habermas 279 Kunnskap, samfunn, makt og frihet 282 Positiv frihet og demokratisk menings- og viljesdannelse 286 9. Patologisk entifisering, nødvendig objektivering og opplysning 289 Opplysningens dialektikk 289 Mot det enhetsvitenskapelige (enhetsopplysende) perspektiv 295 Opplysning og fordunkling. «Ideologi» 298 Saklig fokus og selvrefleksjon vs. objectivatio praecox 301 Utkast til et vitenskapsfilosofisk kart 305 Mønstre, normer, lover, institusjoner 309 Coda 317 Litteratur 321 Henvisninger 331
ISBN 978-82-7099-877-7, 331 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2017, språk: bokmål