Norsk historie

Norsk og nordisk byhistorie er relativt godt kjent, fra vikingtiden til i dag. Men fra jernalderen til 1900-tallet har det eksistert et stort antall småsteder utenfor og ved siden av byene i Norge og Norden forøvrig: Markeder og utvekslingssteder, havner og anløpssteder, strandsteder og andre tettsteder av ulik karakter. Noen av dem har selv blitt byer med tiden, men mange andre har hatt andre roller og funksjoner. Dette er den første boken om denne ­”urbane underskogen”, skrevet av ledende fagfolk – arkeologer og historikere – med utgangspunkt i ulike land og perioder, men med en felles ­ambi­sjon om å delta i en tverrfaglig, tverrperiodisk debatt for å åpne og utvikle dette fascinerende fagfeltet.

Den urbane underskog vil interessere alle som er opptatt av norsk og nordisk urbaniserings-, samfunns- og kulturhistorie, som fagfolk, forskere, ­studenter eller alminnelig interesserte mennesker.  Den vil egne seg til ­undervisning på universiteter og høgskoler og som grunnlag for faglige og mer allmenne debatter.

Papirutgaven er utsolgt.

Gå hit for å kjøpe e-bokutgaven: https://ebok.no/ebok/den-urbane-underskog_chris-callow/

ISBN 978-82-7099-804-3, 260 sider
Format: 17x24 cm, publiseringsår 2009, språk: flere

1814 sett frå Nordvestlandet og Telemark

Redaktører: Jens Johan Hyvik, Oddmund L. Hoel og Harald Krøvel

Facebook: https://www.facebook.com/1814nedanfraa

Engasjerte allmugen seg politisk i 1814, eller deltok folket med «påhalden penn», som det heitte når nokon skreiv under for andre? Ser 1814 annleis ut frå ein lokal og regional ståstad enn frå det vanlege rikspolitiske perspektivet? Tolv forfattarar tek i denne boka føre seg dei store politiske hendingane i 1814 slik dei arta seg i bygder og byar i Telemark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. ...

Freedom and Migration in a Norwegian-American Context

...The idea of personal progress and freedom in the United States continued to have a strong impact on Norwegians for the remainder of the nineteenth century. Knowledge about these freedoms was spread through America letters, hand­books, and returned migrants, and this knowledge often was a decisive factor behind the decision to emigrate...

Innmarksutskiftingar, tun og teigblanding i tre ulike landslutar

Fram til midten av 1800-talet var gardsskipnaden i delar av Noreg prega av at gardsbruka låg i ei omfattande teigblanding. Samstundes var det slik at ein gjerne budde i store fellestun, som likna på landsbyar. Utskiftingslovene på 1800-talet hadde som mål å løyse opp denne gardsskipnaden, til fordel for konsoliderte innmarksareal og individualiserte tun for kvar bondefamilie. ...

Jeg var 11 år, vokste opp i Oslo og gikk i femte klasse på folkeskolen da krigen brøt ut og Norge ble okkupert av Tyskland.

Som 24-åring flyttet jeg til Ålesund, og der har jeg bodd siden.

En kveld fikk jeg besøk av en gammel venn, og vi ble sittende å mimre litt sammen. Under denne samtalen kom vi inn på krigen og den tyske okkupasjonen. Selv om vi vokste opp på hver vår kant, han i Ålesund og jeg i Oslo, var minnene og opplevelsene våre fra krigens dager ganske like. Begge byene hadde sluppet relativt heldig fra bombing i forhold til mørebyene Åndalsnes, Molde og Kristiansund, som i likhet med en del andre norske byer og steder ble fullstendig utradert. Men selvsagt hadde vi begge opplevd bombe­angrep med tap av uskyldige liv og ødeleggelser. Også okkupasjonens byrder med alle dens forbud, trusler, angst og strenge rasjonering etc. hadde vi begge fått erfare. Men vi fikk også begge oppleve den grenseløse lykkefølelsen under frigjøringen.

Så mangt fra denne tiden er jo nedskrevet og det er viktig. Det begynner å bli tynt i rekkene blant de virkelige krigsheltene, og det har stor betydning for ettertiden å få historien fortalt av dem som virkelig opplevde og tok aktivt del i frihetskampen. Men kanskje kan det også være interessant å lese litt om hvordan det var å vokse opp i denne vanskelige tiden. Hvordan taklet vanlige mennesker sin hverdag? Mange kan kanskje kjenne seg igjen i noe av det jeg forteller, for andre vil det være historie.

ISBN 978-82-7099-531-8, 155 sider, heftet
Format: 14,5 x 20,5 cm, vekt 0,2 kg, publiseringsår 2009, språk: bokmål

«Av de i alt ca 50 000 norske flyktningene som kom til Sverige under den annen verdenskrig, fikk de som var i gang med norske høyskole- og universitetsstudier, adgang til å fortsette sine studier ved svenske universiteter og høyskoler, i alt 636 personer. Vel 200 av dem avla universitetseksamener etter norske eller svenske bestemmelser, de fleste i Uppsala. Norske myndigheter la til rette for denne studievirksomheten, finansielt og på annen måte.

Litteraturen om disse studiene og studentene har vært sparsom. Langt på vei kan de betraktes som en glemt del av faghistorien og universitetshistorien. Geirr Wiggen har satt seg fore å rette på dette, og han har gått grundig til verks. Det finnes et omfattende kildemateriale om de norske studentene, ikke minst i arkivene etter det norske Flyktningskontoret og dets skoleavdeling i Stockholm, materiale som i liten grad har vært benyttet, men som Wiggen nå har gjennomgått med stor grundighet.»

«Dette arbeidet representerer så vidt jeg har oversikt over, en av de mest omfattende studier som tar for seg det norske eksilet i Sverige siden Ole Kristian Grimnes’ doktorgradsavhandling [1969]. Her har forfatteren gjort en svært fortjenestefull innsats, og det er å håpe at hans tekst kan bli en døråpner og inspirasjon til å stille flere spørsmål og anlegge flere empiriske studier med basis i dette materialet. [....]

Dette arbeidet føyer ny kunnskap til både okkupasjons- og universitetshistorien, og er også en del av den allmenne Norges­historien. [....]

Dette er et solid og godt historisk forskningsarbeid som supplerer tidligere forskning og peker fremover mot nye forskningsoppgaver.»

(fra konsulentuttalelsene for Det Norske Videnskaps-Akademi)

ISBN 978-82-7099-564-6, 130 sider, heftet
Format: 14,5x20,5 cm, vekt 0,2 kg, publiseringsår 2010, språk: bokmål