Nordiske språk

Rektor ved Universitetet i Bergen, professor Kirsti Koch Christensen, fyller seksti år den 1. desember 2000. Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap, hvor hun har vært professor i allmenn lingvistikk siden 1991, ønsker i den anledning å hedre henne med et festskrift. Mange er de som ønsker å gjøre ære på Kirsti som den betydelige fagperson og miljøskaper hun er. Ikke minst gjelder det hennes tidligere kollegaer ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo, som hun var tilknyttet i flere år på 1970- og 80-tallet. Noen av disse er bidragsytere i festskriftet, som består av tolv artikler skrevet av inviterte forfattere samt tre kortere arbeider skrevet av redaksjonsmedlemmene. Emnet for hver enkelt artikkel er fritt valgt. Slik skulle festskriftet by på et variert innhold som språkinteresserte av alle kategorier vil ha glede av. Boken vil også inneholde en faglig-biografisk omtale av Kirsti og en Tabula Gratulatoria. Vi inviterer alle interesserte til å bestille festskriftet og til å skrive seg på Tabula Gratulatoria. Bestillingsfristen er 1. oktober 2000, og boken blir sendt ut i begynnelsen av desember. Redaktører: Øivin Andersen - Kjersti Fløttum -Torodd KinnInnhold Øivin Andersen: Agentivitet og determinasjonHelge J.J. Dyvik: Nødvendige noder i norsk. Grunntrekk i en leksikalsk-funksjonell beskrivelse av norsk syntaksKjersti Fløttum: Hvem snakker i artikkelsammendragene i Norsk Lingvistisk Tidsskrift?Thorstein Fretheim: -Hurra for deg som fyller ditt år!?: om relativsetninger og årsaksforholdJan Terje Faarlund: Grammatiske relasjonar i eit meso-amerikansk ergativspråkFrøydis Hertzberg: Å få forskeren i tale. Artikkelinnledningen som retorisk strategiBenedicte M. Irgens: Noen språktypologiske trekk i japanskAnnette Myre Jørgensen: Det er ikke bare å ta og koordinereTorodd Kinn: Eit par tankar om parGjert Kristoffersen: To err or not to err. Litt om retroflektering i norsk scenespråkInger Moen og Hanne Gram Simonsen: /ßæ:re ßißti/: om skillet mellom /ß/ og /ç/ i et fonetisk perspektivVictoria Rosén: Er norsk et naturlig språk?Harry Solvang: Med norsk i bagasjen. Utslag av tverrspråklig innflytelse mellom norsk og japanskK. Tarald Taraldsen: Rethinking Gapping and the Order of ConstituentsØystein A. Vangsnes: Skandinaviske presenteringssetninger i minimalistisk perspektiv.

En sosiolingvistisk studie

 

Romani – eller skandoromani – språket til de norske reisende eller romanifolket, er ett av Norges fem nasjonale minoritetsspråk og har hatt tilhold i Norge i rundt 500 år. Likevel er lite så langt skrevet om språket...

In Semiotics from the North. Nordic approaches to systemic functional linguistics sixteen articles are presented which are especially written for this book by seventeen scholars from Denmark, Norway and Sweden. The articles are written in gratitude and admiration to Michael Halliday who has inspired these scholars in many ways, both through his research and publications and through his personal interest and engagement. Halliday has visited the Nordic countries several times, and shown great interest for the linguistic work going on at universities and university colleges in Denmark, Norway and Sweden. The authors of this book have different backgrounds, but they all share a deep interest for Michael Halliday’s social semiotics and functional linguistics. The collection of articles shows great variety of research interests; they discuss several grammatical questions and different aspects of children’s language development, and they present analysis of different kinds of texts in society and school, also in a multimodal perspective. Systemic functional linguistics is, however, the basis and inspiration of all the articles. The book gives a good overview of the work going on in SFL in Denmark, Norway and Sweden today. The articles are also useful for students interested in different areas of functional linguistics.

In diesem Band werden vierzehn Aufsätze zur Beschreibung der heutigen skandinavischen Sprachen sowie zur Sprachgeschichte und Sprachentwicklung zusammengefasst. Leitgedanke bei dieser Auswahl war, Methoden der strukturellen Linguistik exemplarisch an aussagekräftigen Beispielen aus dem Bereich der skandinavischen Sprachen darzustellen. Die Aufsätze, die zwischen 1978 und 1994 zum ersten Mal veröffentlicht worden sind, gehen im Bereich der Gegenwartssprachen insbesondere auf die Grammatik (mit dem Schwerpunkt Morphologie) und auf die Sprachsoziologie ein. Für den Bereich der historischen Linguistik stehen die Wissenschaftsgeschichte, konkret, die Grammatischen Traktate der Snorre-Edda, die diachrone Morphologie sowie Untersuchungen zu drift und Sprachkontrakten im Mittelpunkt.Studia Nordica 1 International Contributions to Scandinavian Studies/ Internationale Beiträge zur Skandinavistik Editor: Ernst Håkon Jahr.

Revidierte, erweiterte und aktualisierte NeuausgabeDiese Bibliographie hat sich zum Ziel gesetzt, skandinavischen Germanisten und deutschsprachigen Skandinavisten einen umfassenden Überblick über die internationale sprachenvergleichende Forschung auf diesem Gebiet der Linguistik und der Wörterbucharbeit in den letzten fünf Jahrzehnten zu geben. In dieser Neubearbeitung, die gegenüber der ersten Fassung von 1987 fast das Doppelte an Umfang angenommen hat, werden neben Bibliographien zur kontrastiven deutsch-skandinavischen Linguistik und Lexikographie (1945-1995) vor allem die einzelnen einschlägigen Titel aufgelistet. Daneben sind die darin behandelten Sprachen und Themen bsw. Gebiete noch durch Stichwörter verzeichnet, die durch zwei getrennte Register (Sprachenregister, Sachregister) am Ende des Bandes aufgeschlüsselt werden. So ist es dem Benutzer möglich, schnell anhand dieser Stichwörter die Bücher, Aufsätze bzw. Wörterbücher oder Lexika zu finden, in denen die betreffenden Themen abgehandelt werden. Diese Literaturübersicht strebt an, möglichst alle einschlägigen Titel auf dem Gebiet des deutsch-skandinavischen Sprachenvergleichs und der zwei- wie auch der mehrsprachigen Lexikographie bibliographisch zu erfassen und aufzubereiten. Sie will einerseits Forschern eine möglichst umfassende Orienterung für weitere Forschungen oder zur Vorbereitung der Lehre bieten. Andererseits sollen Bibliothekare eine Referenzliste zum Abgleich ihres einschlägigen Bücherbestandes an die Hand bekommen.Studia Nordica 4 International Contributions to Scandinavian Studies/ Internationale Beiträge zur Skandinavistik Editor: Ernst Håkon Jahr.

En undersøkelse av inversjon i stiler skrevet av innlærere med norsk som andrespråkDenne boka er en studie av ordstillingsfenomenet inversjon slik det opptrer i stiler skrevet av utlendinger med norsk som andrespråk. En vanlig vurdering går ut på at inversjonsfeil er typiske for utlendingers norsk, og at slike feil er vanskelige å overvinne. Hoveddelen av boka er en analyse av inversjonsfeil i materialet for å teste holdbarheten av en slik vurdering. På bakgrunn av ei drøfting av forholdet mellom korrekthet og andrespråkstilegnelse gjennomfører forfatteren i tillegg en analyse av inversjonsunngåelse i materialet. Videre undersøker forfatteren om det i materialet er belegg for hypotesen om at mellomspråk varierer systematisk. Boka inneholder dessuten ei drøfting av mulige årsaker til den gjennomføringa av inversjon som de empiriske analysene av materialet har avdekka.Tromsø-studier i språkvitenskap 18.

SLUTTRAPPORT FRÅ FORSØKET MED BEGYNNER OPPLÆRING I LESING OG SKRIVING PÅ DIALEKT 1980-1982Denne boka er sluttrapporten frå Grunnskolerådets utviklingsarbeid. "Den første lese- og skriveopplæringa på dialekt". Rapporten gjør greie for eit praktisk-metodisk forsøk med ei dialektbasert første skriftmålsopplæring som blei gjennomført i 10 førsteklassar i ulike delar av landet mellom 1980 og 1982. Boka inneheld tre delar, ein teoretisk, ein praktisk-metodisk og ein empirisk del. Den siste gjev ei samanfattande vurdering av resultata frå forsøket. I den teoretiske delen blir særdraga ved talemål og skriftspråk og tilhøvet mellom dei vurderte, og det blir gjeve eit teoretisk grunnlag for at det må vere pedagogiske og språklige føremoner ved å bygge den første skriftspråkopplæringa på talemålet til elevane. Tromsø-studier i språkvitenskap 7.

Norwegian exhibits several possessive constructions. An NP internal possessor can be linked to the head noun in different ways, and it can occupy a prenominal or postnominal position. This book describes the most common possessive constructions in written and spoken Norwegian, and analyzes the various types. The theoretical framework is the Government and Binding (GB) Theory. GB Theory is a branch of transformational grammar, developed by Noam Chomsky and other linguists from 1980 and onwards. Especially during these last years, studies of Scandinavian languages have contributed a lot to the development of the theory and to a better understanding of the nature of natural languages. The analyses of the possessive constructions presented here, shows both that GB Theory is a useful tool for gaining insights into the structure of Norwegian, and that some modifications of the theory are needed when these constructions are considered. Tromsø-studier i språkvitenskap 9.

Denne boka inneheld ni artiklar om norsk språkhistorie. Ho er eit resultat av prosjektet Frå gammalnorsk til nynorsk. Indre språkhistorie etter norrøn tid ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo i åra 2000-2002. Artiklane handlar om fonologi, morfologi og syntaks. Ulike teoretiske retningar er representerte, frå kognitiv grammatikk til generativ grammatikk, ulike former for funksjonalisme, og meir tradisjonell strukturalisme. I fleire av artiklane står grammatikaliseringsteori sentralt. Dei fleste forfattarane er etablerte forskarar, andre er i ein rekrutteringsfase. Desse ulike føresetnadene har gjort at artiklane har litt ulik vinkling. Somme av artiklane presenterer empiriske resultat, andre presenterer teoretiske og metodiske utgreiingar omkring forskingsprosjekt som er i gang. Hos desse er altså det teoretiske og metodiske viktigare enn empiri og resultat. Det samlande perspektivet er den indre språkhistoria, det vil seia endringar i sjølve språkstrukturen, frå norrøn tid og fram til i dag.