Nordisk litteratur

Subjektfremstillinger i norsk litteratur

Hvordan finne seg selv? Jeg, selv, identitet, subjekt — alminnelige ord for våre mest intime ­erfaringer, hva viser de til? Mellom filosofiens ulike svar og våre egne forvirrende livsprosjekter danner diktningen en bru. Hva sier litteraturen om den unnflyende størrelsen som antas å utgjøre kjernen i vårt eget vesen? ...

Kropp, skrift og kultur i Les Mots pour le dire av Marie Cardinal

Les Mots pour le dire (Gjennom ordene) forteller om en kvinne i krise som finner balansen gjennom en psykoanalyse. Marie Cardinals roman fra 1975 fikk stor oppmerksomhet i samtiden og ble gjenstand for en rekke tidstypiske feministiske og psykoanalytiske analyser. ...

Denne samlinga med litterære studiar opnar med ein presen­tasjon av Snorre Sturlasons skildring av det underlege ”synet” som Olav Haraldsson hadde da han rei over fjellet på veg til døden på Stiklestad i 1030, og følgjer så denne ”Olavs-visjonen” vidare til Draumkvedet og annan europeisk visjonslitteratur.  Nokre av artiklane har sitt utgangspunkt i radioforedrag i ”P2-Akademiet” (”Utviklingsliner og tema i Tarjei Vesaas’ dikting”, ”Når kunstartar møtest. Lyrikk og musikk”). Garborg-studien (”Arne Garborg på leit etter den bortkomne Faderen”) har sin bakgrunn i ei prøveførelesing over sjølvvalt emne til den filosofiske doktorgraden, medan eit kapittel – ”Johan Falkberget på leit etter det oppreiste mennesket” – har sprunge ut frå arbeidet med eit opposi­sjonsinnlegg ved ein doktordisputas. Ein av artiklane er ein punktstudie over eit viktig tema i Duun-forskinga (”Olav Duun på leit etter medmennesket”). Eit av kapitla prøver å gi ein samla presentasjon av lyrikaren A.O. Vinje på sitt beste. Aslaug Vaas syn på ”poetisk tenking” og ”poetisk visjon” er emne for eit anna kapittel, og artikkelen ”Rytmeriket kring Dovrefjell” freistar å fange inn eit sentralt  tema i Inge Krokanns Dovre-dikting.

På ulike måtar har alle dei 11 kapitla tilknyting til emne som Leif Mæhle i 30 år har arbeidd med og forska og undervist i som professor i nordisk, særleg nynorsk litteratur, ved Universietet i Oslo.

ISBN 978-82-7099-547-9, 195 sider, innbundet
Format: 14x23 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2009, språk: nynorsk

Vegar inn i Tarjei Vesaas’ diktarlandskap

Tarjei Vesaas skreiv Det store spelet, Fuglane og Is-slottet, men han skreiv også Fars reise, Signalet og Brannen. Dei sistnemnde verka har ein viktig plass i denne boka. Artikkelsamlinga Varsel, venting, vandring. Vegar inn i Tarjei Vesaas’ diktarlandskap tek for seg fleire av dei Vesaas-verka som har kome i skuggen av dei store bøkene, men som likevel fortener merksemd. ...

Henrik Wergeland. Religionskritikeren og trosfrihetsforkjemperen

Henrik Wergelands religionspolitiske engasjement forbindes gjerne med hans kamp mot trosfrihetsunderskuddet i 1814-grunnloven, spesielt jødeforbudet. Men forfatterskapet hadde skarp brodd mot det ”fordervede sammenfall” mellom geistlig og politisk makt overhodet. Han angrep det frihetsfiendtlige og maktkorrupte innen alle former for organisert religion.

Blikk på Vesaas

Fra debuten med Menneskebonn i 1923 og fram til den posthumt utgitte Liv ved straumen var Tarjei Vesaas’ (1897-1970) forfatterskap i ubrutt bevegelse. I tida etter andre verdenskrig og fram mot syttitallet var Vesaas den fremste fornyeren av romansjangeren på norsk. Snart førti år etter hans død, er Vesaas’ verk fortsatt i bevegelse. For hver gang romanene, novellene, diktene, de litterære rommene i forfatterskapet hans betraktes, ser de annerledes ut.

Denne boken er ment som en introduksjon til de som kanskje ikke vet så mye om Henrik Wergeland. Den kunne godt ha hatt tittelen «Wergeland for store og små». ...