Navnegransking

For fyrste gong ligg det føre ei større landsomfattande undersøking av fornamnsmotar på 1900-talet. Materialet, som går frå 1900 til 1. jan. 1975, er inndelt i tre periodar: I (1900?24), II (1925?49) og III (1950?74). Det er lagt særleg vekt på å undersøke endringar i namnemønsteret frå periode til periode. I denne samanhengen er omgrepet markørnamn sentralt. Eit markørnamn er eit namn som endrar seg markant i popularitet frå éin periode til den neste. Det er to typar av markørnamn ? ned-namn og opp-namn. Døme på ned-namn frå periode I til II er Adolf og Borghild, mens Kjell og Tove er opp-namn i den same fasen. Eit sentralt funn er at det er mykje større endringar i namnemønsteret for kvinnenamna enn mannsnamna, og forfattaren gjer greie for grunnar til dette. Når det gjeld innlånte namn, viser det seg at tyske namn går tilbake, t.d. Adolf og Rudolf, mens engelske namn, særleg mannsnamn, har hatt sterk framgang utover på 1900-talet, t.d. Ronald, Kennet, Roger, Tommy, Ronny. Også namn innlånte frå Danmark og Sverige har ein markant auke, t.d. Bodil, Helle, Mette - Ulla, Elin, Jøran, Ørjan. Den språklege strukturen i namna har endra seg mykje på 1900-talet. I periode II går såleis lange namn sterkt tilbake, t.d. Kornelius, Emanuel, Karoline, Antonie, mens namn med berre éi staving er i vinden, t.d. Bjørg, Unn, Bjørn, Pål. I periode II er det også ein klar auke for tostava namn på -e ? både i kvinnenamn og mannsnamn, t.d. Tone, Lise, Grete, Venke ? Terje, Tore, Jarle. I periode III kjem det så ein ny generasjon av slike namn, t.d. Bente, Hanne, Hege, Hilde, Tone ? Rune, Frode, Are, Ståle. For kvinnenamna kan det i somme tilfelle stillast opp par der namnet på -e kjenst "moderne" og det tilsvarande på -a "gammaldags", t.d. Hilde - Hilda. I denne boka kjem forfattaren også inn på ein del metodiske spørsmål i samband med namneundersøkingar.Gulbrand Alhaug er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Tromsø.

frå mellomalderen

Leksikon over norske rud-namn frå mellomalderen inneheld godt over 3000 bustad­namn som i hovudsak har blitt til i perioden 1000-1350, dvs. i ein periode med sterk folkevekst og nyrydding av gardar. I denne perioden var rud-namn «på

ved Tom Schmidt

Kåre Hoel (1922-1989), professor ved det tidligere Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo, arbeidet med navn i Østfold fra 1950 og til sin død, og var den fremste kjenneren av stedsnavn i fylket. Verket bygger på den tradisjonelle uttalen av navnene, et rikt utvalg av eldre navneformer og på grundige topografiske studier. Hoel utgav i 1985 Studier over bustadnavn i Østfold og har ellers skrevet en rekke navnevitenskapelige artikler.

ved Tom Schmidt

Kåre Hoel (1922-1989), professor ved det tidligere Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo, arbeidet med navn i Østfold fra 1950 og til sin død, og var den fremste kjenneren av stedsnavn i fylket. Verket bygger på den tradisjonelle uttalen av navnene, et rikt utvalg av eldre navneformer og på grundige topografiske studier. Hoel utgav i 1985 Studier over bustadnavn i Østfold og har ellers skrevet en rekke navnevitenskapelige artikler.

ved Tom Schmidt

Kåre Hoel (1922-1989), professor ved det tidligere Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo, arbeidet med navn i Østfold fra 1950 og til sin død, og var den fremste kjenneren av stedsnavn i fylket. Verket bygger på den tradisjonelle uttalen av navnene, et rikt utvalg av eldre navneformer og på grundige topografiske studier. Hoel utgav i 1985 Studier over bustadnavn i Østfold og har ellers skrevet en rekke navnevitenskapelige artikler.

ved Tom Schmidt

Bustadnavn i Østfold, Tune, er bind 7 i et verk som etter hvert vil omfatte alle kommuner i Østfold. Verket er en sterkt utvidet og revidert utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (bind 1 Smaalenenes Amt, 1897). Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre bebyggelser tatt opp til drøfting, samtidig som gårdsnavnene gis en fyldig behandling - både språklig og kulturhistorisk.

Kåre Hoel (1922-89), professor ved det tidligere Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo, arbeidet med navn i Østfold fra 1950 til sin død, og var den fremste kjenneren av stedsnavn i fylket. Verket bygger på den tradisjonelle uttalen av navnene, et rikt utvalg av eldre navneformer og på grundige topografiske studier. Hoel utgav i 1985 Studier over bustadnavn fra Østfold og har ellers skrevet en rekke navnevitenskapelige artikler.

Bustadnavn i Østfold 7

ISBN 978-82-7099-462-5, 449 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt: 1 kg, publiseringsår: 2007

ved Tom Schmidt

Bustadnavn i Østfold, Varteig, er bind 9 i et verk som etter hvert vil omfatte alle kommuner i Østfold. Verket er en sterkt utvidet og revidert utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (bind 1 Smaalenenes Amt, 1897). Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre bebyggelser tatt opp til drøfting, samtidig som gårdsnavnene gis en fyldig behandling - både språklig og kulturhistorisk.

ISBN 978-82-7099-572-1, 203 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 0,6 kg, publiseringsår 2010. Språk: norsk bokmål

ved Tom Schmidt

Bustadnavn i Østfold, Onsøy, er bind 11 i et verk som etter hvert vil omfatte alle kommuner i Østfold. Verket er en sterkt utvidet og revidert utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (bind 1 Smaalenenes Amt, 1897). Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre bebyggelser tatt opp til drøfting, samtidig som gårdsnavnene gis en fyldig behandling - både språklig og kulturhistorisk...

ved Tom Schmidt

Bustadnavn i Østfold, Hvaler, er bind 13 i et verk som etter hvert vil omfatte alle kommuner i Østfold. Verket er en sterkt utvidet og revidert utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (bind 1 Smaalenenes Amt, 1897). Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre bebyggelser tatt opp til drøfting, samtidig som gårdsnavnene gis en fyldig behandling - både språklig og kulturhistorisk...

ved Tom Schmidt

Bustadnavn i Østfold, Skjeberg, er bind 15 i et verk som etter hvert vil omfatte alle kommuner i Østfold. Verket er en sterkt utvidet og revidert utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (bind 1 Smaalenenes Amt, 1897). Rygh begrenset seg i all hovedsak til navn på matrikkelgårdene, men nå er også navn på andre bebyggelser tatt opp til drøfting, samtidig som gårdsnavnene gis en fyldig behandling - både språklig og kulturhistorisk...