Nordiske språk

Denne boka gir en målrettet og konkret innføring i generativ syntaktisk analyse av norsk språkstruktur basert på den chomskyanske tradisjonen. Chomskyansk generativ syntaks eller grammatikk er mer enn bare "en retning" innenfor språkvitenskapen. Siden sin spede begynnelse i 1950-åra har Chomskys teorier om menneskets språk fått en betydning og en innflytelse verden over som tilsier at enhver grammatikkstudent bør ha kjennskap til den chomskyanske måten å nærme seg språket på. Også innenfor fagområder som psykologi, filosofi og kunstig intelligens har Chomskys teorier hatt avgjørende betydning. Dette betyr ikke at chomskyansk grammatikkteori er allment anerkjent som den beste teorien; tvert imot har Chomskys publikasjoner ofte blitt møtt med et skred av protester fra et provosert fagmiljø. Chomskys artikler blir finlest, kritisert, dyrket, hatet - alt annet enn ignorert. Denne boka vil sette deg i stand til å bruke generativ syntaks som et praktisk hjelpemiddel til å analysere ulike setningstyper og syntaktiske fenomer i norsk, men det blir også lagt stor vekt på at du skal utvikle en dypere teoretisk forståelse for språk og språkstruktur. Den kompetansen du oppnår etter å ha fordypet deg i denne boka, vil være en verdifull ballast dersom du arbeider med språk og språkundervisning, men boka vil også være interessant for alle dem som rett og slett er fascinert av språk og grammatikk.

Rektor ved Universitetet i Bergen, professor Kirsti Koch Christensen, fyller seksti år den 1. desember 2000. Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap, hvor hun har vært professor i allmenn lingvistikk siden 1991, ønsker i den anledning å hedre henne med et festskrift. Mange er de som ønsker å gjøre ære på Kirsti som den betydelige fagperson og miljøskaper hun er. Ikke minst gjelder det hennes tidligere kollegaer ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo, som hun var tilknyttet i flere år på 1970- og 80-tallet. Noen av disse er bidragsytere i festskriftet, som består av tolv artikler skrevet av inviterte forfattere samt tre kortere arbeider skrevet av redaksjonsmedlemmene. Emnet for hver enkelt artikkel er fritt valgt. Slik skulle festskriftet by på et variert innhold som språkinteresserte av alle kategorier vil ha glede av. Boken vil også inneholde en faglig-biografisk omtale av Kirsti og en Tabula Gratulatoria. Vi inviterer alle interesserte til å bestille festskriftet og til å skrive seg på Tabula Gratulatoria. Bestillingsfristen er 1. oktober 2000, og boken blir sendt ut i begynnelsen av desember. Redaktører: Øivin Andersen - Kjersti Fløttum -Torodd KinnInnhold Øivin Andersen: Agentivitet og determinasjonHelge J.J. Dyvik: Nødvendige noder i norsk. Grunntrekk i en leksikalsk-funksjonell beskrivelse av norsk syntaksKjersti Fløttum: Hvem snakker i artikkelsammendragene i Norsk Lingvistisk Tidsskrift?Thorstein Fretheim: -Hurra for deg som fyller ditt år!?: om relativsetninger og årsaksforholdJan Terje Faarlund: Grammatiske relasjonar i eit meso-amerikansk ergativspråkFrøydis Hertzberg: Å få forskeren i tale. Artikkelinnledningen som retorisk strategiBenedicte M. Irgens: Noen språktypologiske trekk i japanskAnnette Myre Jørgensen: Det er ikke bare å ta og koordinereTorodd Kinn: Eit par tankar om parGjert Kristoffersen: To err or not to err. Litt om retroflektering i norsk scenespråkInger Moen og Hanne Gram Simonsen: /ßæ:re ßißti/: om skillet mellom /ß/ og /ç/ i et fonetisk perspektivVictoria Rosén: Er norsk et naturlig språk?Harry Solvang: Med norsk i bagasjen. Utslag av tverrspråklig innflytelse mellom norsk og japanskK. Tarald Taraldsen: Rethinking Gapping and the Order of ConstituentsØystein A. Vangsnes: Skandinaviske presenteringssetninger i minimalistisk perspektiv.

Studia Nordica 5. This volume contains nine articles on different aspects of the language of the Faroe Islands. Four of the contributions have syntactic themes, dealing with questions of reflexivisation, case-marking, word-order and the occurrence and status in Faroese of -Island Scandinavian? features. Three explore the interface between syntax and meaning in the fields of prepositional and auxiliary-verb usage. Brief treatment of the phonological development /0/ > /h/ in medieval Faroese and an essay comparing nineteenth-century language (re)creation in the Faroes and Norway complete the collection. The articles, which first appeared between 1981 and 1998, offer varying insights into the smallest and least studied of the Scandinavian languages.

A Centenary of Slavic Studies in NorwayThe year 1896 when Olaf Broch was appointed Reader in Oslo (then Kristiania), marks the starting point of Slavic studies in Norway at university level. The centenary, intimately linked with Broch’s name, was solemnly celebrated at an international symposium in September 1996 on the premises of the Norwegian Academy of Science and Letters where Broch had been Secretary General for more than twenty years (1924-45). Opening addresses were given by the Rector of the University of Oslo, Professor Dr. Lucy Smith, and the President of the Academy, Professor Dr. Bjarne Waaler. A speech of welcome was delivered by the Chairman of the Department of East European and Oriental Studies at the University of Oslo, Professor Dr. Jan Ivar Bjørnflaten. Twenty-two papers were read by distinguished scholars from 15 countries, both from Europe and overseas. Some of the papers were devoted to linguistic topics investigated by Broch and underscored his pioneering, often innovating achievements, whereas others were not directly associated with Broch’s work. The symposium was arranged as part of the series of Academy symposia. Both due to this fact as well as to the special role of Olaf Broch at the Academy, the contributions are published in the Skrifter utgitt av Det Norske VidenskapsAkademi. II. Hist.-Filos. Klasse. The volume appears as the result of a fruitful cooperation between the Department of East European and Oriental Studies and the Academy. We highly appreciate the interest and positive attitude taken by the Academv in the matter. Jan Ivar Bjørnflaten, Geir Kjetsaa, Terie Mathiassen.

In diesem Band werden vierzehn Aufsätze zur Beschreibung der heutigen skandinavischen Sprachen sowie zur Sprachgeschichte und Sprachentwicklung zusammengefasst. Leitgedanke bei dieser Auswahl war, Methoden der strukturellen Linguistik exemplarisch an aussagekräftigen Beispielen aus dem Bereich der skandinavischen Sprachen darzustellen. Die Aufsätze, die zwischen 1978 und 1994 zum ersten Mal veröffentlicht worden sind, gehen im Bereich der Gegenwartssprachen insbesondere auf die Grammatik (mit dem Schwerpunkt Morphologie) und auf die Sprachsoziologie ein. Für den Bereich der historischen Linguistik stehen die Wissenschaftsgeschichte, konkret, die Grammatischen Traktate der Snorre-Edda, die diachrone Morphologie sowie Untersuchungen zu drift und Sprachkontrakten im Mittelpunkt.Studia Nordica 1 International Contributions to Scandinavian Studies/ Internationale Beiträge zur Skandinavistik Editor: Ernst Håkon Jahr.

Revidierte, erweiterte und aktualisierte NeuausgabeDiese Bibliographie hat sich zum Ziel gesetzt, skandinavischen Germanisten und deutschsprachigen Skandinavisten einen umfassenden Überblick über die internationale sprachenvergleichende Forschung auf diesem Gebiet der Linguistik und der Wörterbucharbeit in den letzten fünf Jahrzehnten zu geben. In dieser Neubearbeitung, die gegenüber der ersten Fassung von 1987 fast das Doppelte an Umfang angenommen hat, werden neben Bibliographien zur kontrastiven deutsch-skandinavischen Linguistik und Lexikographie (1945-1995) vor allem die einzelnen einschlägigen Titel aufgelistet. Daneben sind die darin behandelten Sprachen und Themen bsw. Gebiete noch durch Stichwörter verzeichnet, die durch zwei getrennte Register (Sprachenregister, Sachregister) am Ende des Bandes aufgeschlüsselt werden. So ist es dem Benutzer möglich, schnell anhand dieser Stichwörter die Bücher, Aufsätze bzw. Wörterbücher oder Lexika zu finden, in denen die betreffenden Themen abgehandelt werden. Diese Literaturübersicht strebt an, möglichst alle einschlägigen Titel auf dem Gebiet des deutsch-skandinavischen Sprachenvergleichs und der zwei- wie auch der mehrsprachigen Lexikographie bibliographisch zu erfassen und aufzubereiten. Sie will einerseits Forschern eine möglichst umfassende Orienterung für weitere Forschungen oder zur Vorbereitung der Lehre bieten. Andererseits sollen Bibliothekare eine Referenzliste zum Abgleich ihres einschlägigen Bücherbestandes an die Hand bekommen.Studia Nordica 4 International Contributions to Scandinavian Studies/ Internationale Beiträge zur Skandinavistik Editor: Ernst Håkon Jahr.