Etnologi

Folkloristiske dialogerI forrige århundre oppstod folkloristikken - eller folkeminnevitenskapen - som et humanistisk fag med en klar kulturpolitisk profilering: Innsamling og utforskning av folkekulturen var en del av norsk nasjonsbygging. I dag har faget andre oppgaver. Denne boken forsøker å presentere noe av det som kjennetegner vår tids folkloristiske kunnskapsprofil. Ni kapitler med åtte forskjellige forfattere viser til noen av de dialogene som folkloristikken tar del i - i møte med sin fagtradisjon, med sitt materiale og med nabodisiplinene. Hvert kapittel har sin problemstilling og sitt materiale. Her undersøkes en merkelig åpenbaring fra 1721, en eventyrfortellerske fra Setesdal og noen viser som forteller hvor fint det er på Sørlandet. Nasjonal identitet, minner og historie, nonner og livsverden, folkelig religiøsitet, humor og globalisering er også blant temaene som berøres. Til sammen forteller kapitlene om et komparativt fag med historisk perspektiv og med et sterkt ønske om å gi stemme til den stadig foranderlige folkekulturen.Boken er skrevet som en innføringsbok i folkloristikk, men er relevant for alle som er opptatt av historiske og kulturelle perspektiver på vår egen samtid. Bokens forfattere tilhører det folkloristiske fagmiljøet ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Folk - Fag - Forskning

Topografer, reiseskildrere, folklorister og folkelivsgranskere så folkedansen som del av et frodig folkeliv som bare ytterst få av dem gikk langt inn på. Ballettmestre så den som et naturlig uttrykk når de skulle representere almuen eller folket på scenen. Med framveksten av den organiserte folkedansbevegelsen fikk vi en storstilet innsamling, publisering og praktisk videreføring av folkelig dansemateriale. Det var gjennom ca. ¾ av det 20. århundret en overveldende frivillig amatør­aktivitet med faglig tyngde. De tunge, etablerte fagmiljøene innenfor folkekulturfeltet viste i liten grad faglig interesse for dette arbeidet, og folke­dansen stod uten egne institusjoner. Først i løpet av de siste tiårene på 1900-tallet har folke­dansen fått et reellt, om enn, svakt fotfeste i den akademiske verden. Norden i Dans. Folk - Fag - Forskning portretterer den faglige utviklingen av det som kanskje var den mest betydelige organiserte dansesjangeren i Norden i det 20. århundret.

ISBN 978-82-7099-468-7, 711 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt: 1,65 kg, publiseringsår: 2007

Se innhold her.

The XE.com Universal Currency Converter

Tyske bergmenn reiste omkring 1540 til det indre av Telemark. De prøvde å få rikdommer i form av sølv og kobber ut av magre ertsforekomster. Levekårene var vanskelige. Boka følger Norsk Bergverksmuseums forskning i gulnede dokumenter og i felt, til Fjellgardane i Fyresdalsheiene der det ble gjort oppsiktsvekkende funn av et skjerpefelt med tallrike spor etter bergmennenes virksomhet. Godt bevarte redskaper ble funnet. Skjerp og gjenstander er minner fra en arbeidskultur på høyt nivå i renessansens Mellomeuropa.

Bjørn Ivar Berg (f. 1955) er historiker og fra 1989 førstekonservator og forsker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Cand. philol. 1982 og dr. philos. 1996 fra Universitetet i Oslo med avhandlingen "Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623-1914". Utga i 2005 boken "Glemte mennesker. Bergmannsslekten Bratteberg på Kongsberg 1742-1812" (Novus forlag) om vanlige folks privatliv og arbeidsliv på bergstaden.

ISBN 978-82-7099-444-1, 400 sider, innbundet
Format: 21x29,7 cm, vekt: 1,96 kilo, publiseringsår: 2006

Se innhold her.

An Explorative Study This volume gives an introduction to many of the liveliest debates on the nature of symbols, an often confusing concept in the field of cultural theory. It consists of the contributions to a symposium arranged by the Department of Cultural Studies at the University of Oslo which took place in Rome in 1995. The contributors are all scholars of this department and approach their chosen topic from the varying angles of history of ideas, history of comparative religions, folklore and ethnology. The readers are thus offered an exiting menu of different theories and methods, which all coincide in the effort to elucidate the role of symbols and symbolism in ancient and modern cultures. A common ground will be found in the idea that symbols are inherently unstable and subject to change, constanly developing new layers of meaning during the historical process of cultural change.

Shaikh Muhammad Abdullah Khan 'Azar':

My Heartrendingly Tragic Story

The autobiography of Shaikh Muhammad Abdullah Khan 'Azar', a Kati from the Bashgal Valley in Afghanistan, was written in 1908, in exile in India, after a long period of service with the colonial rulers. In his account, Azar recollects the laws, customs, religion and history of his people, and adds his own life story. It is the only insider account of the Katis as they lived before their subjugation and conversion by Amir Abdur Rahman Khan in 1895-96, as well as an account of the Amir's campaign; and a rare description of his English masters by a colonial subject, at a time when the British Empire was at the height of its power. This book has been long in the making. Georg Morgenstierne bought the Urdu manuscript from Abdullah Khan in 1929, and began the work of transcription and translation. Knut Kristiansen did the bulk of transcription and translation after Morgenstierne's death in 1978. Following Kristiansen's death in 1999, the torch was passed to Ruth Laila Schmidt, who asked the noted expert on Nuristan and Chitral, Alberto Cacopardo, to prepare a detailed commentary on the manuscript, with a bibliography. Knut Kristiansen researched and lectured in modern Indian languages at the University of Oslo. Ruth Laila Schmidt is professor of Urdu at the University of Oslo, and has done research in Urdu and the Dardic language Shina. Alberto Cacopardo is a member of the Istituto Italiano per l'Africa e l'Oriente and has done anthropological research on the cultures of the Hindukush.

ISBN 978-82-7099-432-8, 330 pages, binding: Hardcover
Format: 17x24 cm, weight: 1,0 kg, year of publication: 2006

See contents here.

Instituttet for sammenlignende kulturforskning/The Institute for Comparative Research in Human Culture (IFSK). Serie B, 121.

Is it possible to think like a Norwegian and feel like a Hindu? This question sums up the issues explored in this fieldwork study on young Hindus in Oslo. One of the conclusions pointed to is that, even though the persons interviewed are strongly influenced by the Norwegian majority culture’s thought and assumptions regarding religion, they still retain a clear sense of being Hindus. By distinguishing between praxis and conceptualisation as arenas for change, the author introduces a new perspective on diaspora studies in the context of religion. The study is a revised version of Ram Gupta’s thesis in History of Religion, submitted to the University of Oslo in 2002. The Network for Asian Studies, based at the University of Oslo, awarded the study "Best thesis on Asia in Social Sciences and Arts, submitted to a Norwegian University". Ram Gupta is currently working as a Communications Advisor at the University of Oslo.

Norsk mellomkrigshistorie var preget av dype ideologiske konflikter. Med lovfestede ferier og kortere arbeidstid for folk flest ble fritiden og måten å bruke den på stadig sterkere integrert i denne åndskampen om samfunnsmakt og innflytelse. Fedreland og fritid er tredje bind i en serie på fire om hvordan fritiden i 1920- og 30-årene ble organisert og ideologisert av noen sentrale riksorganisasjoner/bevegelser i norsk samfunnsliv. Foruten statskirken og flere av dens underorganisasjoner vil det her si arbeiderbevegelsen, Noregs Ungdomslag og idrettsbevegelsen. Men undersøkelsen vil også vise hvordan disse ut fra ulike ideologiske posisjoner bidro vesentlig til å skape en moderne felles-norsk fritidskultur innenfor det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, og hva som stabiliserte og endret innholdet i denne dagliglivskulturen. Fritid og ideologi er en selvstendig del av KULT-prosjektet "Endringer og stabilitet i dagliglivets kultur i Norge etter 1900" som ble igangsatt i 1988.

En mellomkrigsstudie i norsk idrettskultur Norsk mellomkrigshistorie var preget av dype ideologiske konflikter. Med lovfestede ferier og kortere arbeidstid for folk flest ble fritiden og måten å bruke den på stadig sterkere integrert i denne åndskampen om samfunnsmakt og innflytelse. Idrett og fritid er fjerde og siste bind i en serie på fire om hvordan fritiden i 1920- og 30-årene ble organisert og ideologisert av noen sentrale riksorganisasjoner/bevegelser i norsk samfunnsliv. Foruten statskirken og flere av dens underorganisasjoner vil det her si arbeiderbevegelsen, Noregs Ungdomslag og idrettsbevegelsen. Men undersøkelsen vil også vise hvordan disse ut fra ulike ideologiske posisjoner bidro vesentlig til å skape en moderne felles-norsk fritidskultur innenfor det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, og hva som stabiliserte og endret innholdet i denne dagliglivskulturen. Fritid og ideologi er en selvstendig del av KULT-prosjektet "Endringer og stabilitet i dagliglivets kultur i Norge etter 1900" som ble igangsatt i 1988.